Anmeldelse: John Olav Nilsen & Nordsjøen på Parkteatret

Postet fredag 24. mars 2017

17430991_10158449110845088_1934412398_o
John Olav Nilsen & Nordsjøen sin første konsert av tre på Parkteatret denne uken var en sterk opplevelse fra en kunstner som vil se mer fremover enn bakover.

John Olav har vært ute av rampelyset en stund nå. Det er flott å endelig ha han tilbake. Jeg har siden For sant til å være godt hatt et sterkt forhold til tekstene og melodiene signert bandet fra Loddefjord. Da debutalbumet kom ut 2009, elsket jeg musikken fordi den var så upolert, så rett fra hjertet og så herlig beskrivende for mitt eget liv. Desto mer imponerende var det at bandet bare forsterket denne følelsen live. I midten for det hele stod frontfigur John Olav Nilsen. Han gestikulerte og sang med en stemme som både var stygg og vakker. Så var det øynene: INTENSE.

Når jeg nå møter John Olav Nilsens øyne på Parkteatret åtte år senere, er det derfor umulig ikke å smile. Med seg på laget har han ikke lenger Gjengen, men Nordsjøen. Det er mer enn godt nok. Skiva Nordsjøen, som kom ut tidligere i år, var en overraskende og samtidig kjærkommen utgivelse, og den samme følelsen fra de tre albumene til Gjengen er langt på vei ivaretatt. Nordsjøen består av to gitarister, en trommis, en bassist og en keyboardist. I sentrum står fortsatt John Olav. Det er også sistnevnte det meste handler om denne kvelden.

Resten av sekstetten gjør en god jobb, men det er mannen med det uttrykksfulle ansiktet som stjeler showet. John Olav sier ingenting mellom sangene, men nærværet kompenserer for det som ikke blir sagt. Singelen ”Paris, Bergen” vekker salen med sin fine balanse mellom synth, gitarklimpring og vokal. Oppvåkningen er imidlertid ikke synonymt med dans. Det er en rolig kveld foran scenen frem til klassikeren ”Hull i Himmelen” settes i gang midtveis i konserten. Det er et uventet valg, men det nostalgisugne publikummet virker fornøyde. Bandet spiller også noen andre gamle låter, men det nye får mest plass. Det er en god avgjørelse. Når siste låt fra Nordsjøen er spilt, kommer John Olav aldri tilbake. Etter så mange år vil man gjerne ha mer, men den brå avslutningen er forståelig fra en kunstner som ønsker å se fremover.

Med prosjektet Nordsjøen har John Olav Nilsen revitalisert seg som artist – også på scenen. Gløden er utvilsomt tilbake, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Karakter 8

– Martin T. Johannessen