Anmeldelse: Kakkmaddafakka – KMF

Postet fredag 18. mars 2016

Print
Sterkere Fadderuke-indie enn den Kakkmaddafakka skviser ut på KMF finner du ikke i 2016.

Utgivelsesdato: 18. mars
Plateselskap: Brilliance 

Kakkmaddafakka har helt siden andrealbumet Hest fra 2011 blitt en premissleverandør på sterk Fadderuke-indie. Den varianten av indie-pop/rock som både er enormt allsangvennlig og perfekt til å surre i bakgrunnen under en periodedefinerende fest tidlig i en fersk student sin storbytilværelse. På sitt nye album KMF fortsetter de noenlunde i samme spor som på Hest og Six Months Is a Long Time, om ikke hakket mer raffinert.

Bandet er fremdeles lekent, samtidig som de åpenbart har fokusert mer på å skrive genuint gjennomførte låter enn å bare lage show. Gjennom hele KMF finner man låt på låt med sterke melodier og refreng, med en overvekt av dem tråkkende avgårde i et behagelig mid-tempo indie-pop spor. Det er litt mindre tant og fjas, selv om Kakkmaddafakka på ingen som helst måte har blitt humørløse. På låter som «30 Days» og «Fool» flørte de med den oppriktige balladen, hvor spesielt førstnevnte treffer målet sitt på utsøkt vis.

Kakkmaddafakka kler den noe mer tilbakeholdne sounden de viser frem på store deler av KMF. De er ingen tvil om at dette er den samme gjengen som har lagd Down to Earth, Hest og Six Months Is a Long Time. Det som skiller KMF fra bandets tidligere eskapader er det silketynne sløret av alvor alltid har hatt men som de nå trekker over seg i mye større grad.

Sterke låter på rekke og rad er den enkle, banale beskrivelsen av KMF. Det er forsåvidt passende, Kakkmaddafakka har alltid balansert på banalitetens knivsegg, og herrefred så flinke de er til å holde seg på matta. Det er godt mulig at KMF blir stående igjen som en av Bergen-indiens moderne klassikere. Det er litt tidlig å si helt ennå, nå får jeg nøye meg med å erklære at en stor del av sommerens lydspor er i boks.

– Roger Hansen

Karakter 9