Anmeldelse: Klossmajor – Klossmajor EP

Postet lørdag 10. juni 2017

Klossmajor
Klossmajor sin selvtitulerte EP byr på enkel men interessant jazz-pop.

Plateselskap: Westerdals Oslo ACT
Utgivelsesdato: 6. juni

Klossmajor er en ganske så interessant jazzkonstellasjon. Fundamentet til musikken de lager springer ut fra en klassisk trio-kombinasjon, piano, bass og trommer. Der Klossmajor skiller seg ut fra de fleste jazz-orkester er i vokalbruken, de har tre vokalister som vekselvis skaper sterke harmonier sammen, og bytter på å være i front. Sterke assosiasjoner til No. 4 sine mest tydelige jazzdrevne låter dukker opp overalt på Klossmajor sin korte, selvtitulerte EP.

Allerede under åpningslåten «Pad Thai» er det tydelig at Klossmajor lefler med noen av de samme elementene som det overnevnte pop-bandet. Den rareste assosiasjonen jeg har opplevd på lenge dukker også opp i denne låten rundt 2:30 hvor No. 4-vibbene blir avbrutt av rap-fraseringer som fikk meg til å tenke på Kenneth Engebretsens signaturflyt. Klossmajor leverer sine linjer betydelig mer neddempet enn nevnte Grorudrapper da, det må sies.

Seksmannsbandet holder seg stort sett innenfor en avbalansert og rolig stemning gjennom hele EPen, hvor det største unntaket er det interlude-aktige vindskeive sporet «Jeg vil bare ha noen å kose med»Det er lite på denne 14 minutter lange EPen som oppleves som direkte nyskapende, det Klossmajor mer enn noe annet har fått til er å gi ut en solid, kontant pakke med flink jazz-pop på norsk. Noe jeg gjerne tar i mot med åpne armer så lenge den leveres så lite krampeaktig som mulig. Klossmajor klarer, til tross for de også skriver tekster som følger en etter hvert ganske forutsigbar regelbok, å dra meg inn i sine enkle og effektive fortellinger. Det i seg selv er en aldri så liten seier.

karakter 7

– Roger Hansen