Anmeldelse: Larsiveli & Makko Makeba – Brødrene Gjeddehjerte

Postet tirsdag 14. mars 2017

Larsiveli & Makko Makeba - Brødrene GJeddehjerte
Tenk det da dere, at en av de konseptuelt sett beste norske rap-skivene på en stund kom fra Hortens skyggeside.

Plateselskap: Oslo Records
Utgivelsesdato: 10.03.2017

Vi lever i en tidsalder hvor veldig mye av hiphopen og RnBen som breaker gjennom til massene enten er trap eller i det minste låner elementer fra den blytunge undersjangeren. Dette gjelder også i Norge, i hvert fall den sistnevnte låningen. Sushi x Kobe blandet trap-elementer med japansk kultur på sine første utgivelser, Dårlig Vane omfavner sjangerens bassfylte tyngde i sine bangers og de etterhvert svært lovende ungfolene i 612 lener seg like mye på de musikalske strukturene trap innehar som estetikken og kulturen rundt. Det er liten tvil om at trap gjennomsyrer Norges hiphop-undergrunn, men to brødre fra Horten sin tilnærming til sjangeren er like alvorstung som den er fengende.

Larsiveli & Makko Makeba har vært spennende navn å følge med på i noen år allerede nå. Singelen «Fingertuppa» som de slapp et par år tilbake dukker opp igjen på slutten av Brødrene Gjeddehjerte og fungerer godt samme med brødrenes nyere produksjoner. Det er likevel de tidligere uutgitte låtene som var mest interessant å kaste meg over.

Åpningssporet «Tar Meg» griper øyeblikket taket med sine pianoslag, seige basstrommeslag og tekster som balanserer mellom fortellinger om svarte penger, at man ikke skal fucke med Larsiveli, å gjøre det for stammen sin og det å være redd for å miste seg selv midt oppi det hele. Som Larsiveli sier i sitt vers; «For demoner svever rundt i glasset mitt / Tenk hvor mange sånne jeg får i meg når jeg sluker ned en hel flaske sprit» før han roper «Mamma, redd meg» om og om igjen. Låten som følger, «Thailando», er langt fra like alvorstung som åpneren, men beveger seg likevel i samme sinnstemning. Norge/Sverige-samarbeidet «Uber m/ Illyez» som ble sluppet tilbake i oktober ifjor kommer like etter «Thailando» og bygger en sterk og naturlig bro videre til «Peng og punan», låten som ved siden av «Tar Meg» og «Thailando» er EPens sterkeste kutt. Deretter kommer «Fingertuppa», Larsiveli & Makko Makeba sitt lille mesterverk fra 2015, og runder av Brødrene Gjeddehjerte på det seigeste og hardeste vis.

Med Brødrene Gjeddehjerte har Larsiveli & Makko Makeba endelig fått vise fram hva de driver med i Hortens mørkere hjørner i en pakke som er større enn gjestevers og singler. De mestrer å lage en helhetlig stemning man som ihuga fan av blytung rap kan miste seg selv i. Det er lite å utsette i de nesten tyve minuttene duoen holder på, det eneste må være at Illyez sin del av «Uber» blir ørlite for lett å glemme midt oppi brødrenes konseptuelt sett skikkelig sterke univers. Larsiveli & Makko Makeba har endelig løftet det tåkete sløret, det man finner under er en av de best sammensatte norske rap-skivene på en god stund.

Karakter 8

– Roger Hansen