by:Larm 2016: Dag 1

Postet fredag 4. mars 2016

160302_BylarmDag2i_MichelDida_FotoHelgeBrekke_8100
Den første ordentlige by:Larm-dagen rullet avgårde i går, vi fikk sett LISS, Blaue Blume, ARY, Michel Dida og Kenton Slash Demon.

Alle foto: Helge Brekke (bildet øverst i saken er Michel Dida i aksjon på John Dee)

Gårsdagens første og fineste konsert var det den danske kvartetten LISS som stod for på Internasjonalen. Myk vokal på et forsiktig, varmt bakteppe. LISS sin musikk flyter avgårde uten å drukne i sitt eget følelsesliv, løse ledd men stålkontroll. LISS sin enkle oppskrift fremstår som både ektefølt og gjennomført, spesielt under fremføringen av «Try» og «Always», de to låtene de for øyeblikket lever som på det store internett. Sterke refreng, en vokalist som rykker hardt i soul-strengene uten å bli enerverende. Jevnt over imponerende.

160302_BylarmDag2d_Liss_FotoHelgeBrekke_7387(LISS)

Fra dansker som overbeviste til dansker som aldri helt kom seg ut av en boble. Blaue Blume sin konsert på Rockefeller vekslet mellom å nesten bli noe og å visle bort i oppbygninger som låt fint uten å verken ende opp noe sted eller ha egne hooks som skillet dem fra hverandre. Det sterkeste minnet de printet inn i hodet mitt var da melodiene i den ene låten dems sklei faretruende nærme de store refrengene fra «Kiss From a Rose» av Seal. Synd, siden Blaue Blume i utgangspunktet er et ganske så fint band.

160302_BylarmDag2h_Ary_FotoHelgeBrekke_7946
(ARY)

Det var ikke bare dansker som ikke overbeviste meg på Rockefeller i går, det samme kan sies om ARY sin opptreden. Jeg har tidligere vært svært så interessert i å høre hva ARY har å tilføre nordisk alvorstung elektro-pop, men konserten i går ble mer staffasje enn innhold. Det låter, rent sonisk, ganske så fint, men det er ikke der problemet ligger. ARY har ikke låter som treffer meg, sett bort fra den oppriktig gode «Higher». Utover nevnte låt blir det hele bare en lang rekke synth-drevne crescendoer uten ordentlig gode låter i bunn. Det er fremdeles nye ting å si gjennom zeitgeist-elektro-popen, for øyeblikket er jeg usikker på om det er ARY som kommer til å si de faktisk viktigste tingene fremover.

Jeg runder hjørnet og får scenen på John Dee innenfor synsfeltet mitt akkurat idet Michel Didas «Höru Mej Bae» drønnet utover lokalet. Dida er en av Sveriges sterkeste, mest sultne rappere om dagen og energien han brukte på sin konsert i går kan kun komme fra et sted, ja, jeg snakker om hjertet. Sub bass, kantete rytmer og frenetisk rapping. Intensitetsnivået var på topp gjennom så og si hele konserten, utenom da Michel Dida ga scenen til Erik Lundin, en annen i utgangspunktet sterk artist fra RMH. Midt i et sett hvor energinivået ellers er såpass høyt mistet konserten litt av drivet, selv om Dida dro det umiddelbart opp igjen så fort fokuset og strobelysene pekte i hans retning igjen.

160302_BylarmDag2m_KentonSD_FotoHelgeBrekke_8690
(Kenton Slash Demon)

Kenton Slash Demon var gårsdagens tredje danske håp, og de ga fra seg en sterk konsert på RBMA-scenen klokken ett på natten. Det er passe vågalt å dra en sakte, detaljrik oppbygning på nærmere ti minutter når man har tretti minutter å jobbe med. Så fort Kenton Slash Demon endte opp på første basstrommeslag ble det klart for selv den mest sta tvileren at dette er mer enn en kreativ lekestue for When Saints Go Machine-medlemmer på fritiden. Duoen kan sitt håndverk og klarte å balansere pent på linen mellom klubbstemning og innadvendt, detaljert elektronika.

– Roger Hansen