by:Larm 2016: Dag 2

Postet lørdag 5. mars 2016

160304_BylarmDag3h_Abra_FotoHelgeBrekke_0238
På by:Larm-fredagen var det Depresno, GAIKA, Teksti-TV 666, Abra og Father som gjorde størst inntrykk.

Alle foto: Helge Brekke

En ting skal være sikkert, Depresno er på god vei til å bli omfavnet av flere enn bare Urørt-lyttere og såkalte Musikk-Folk. Da han skulle gjøre sin konsert på John Dee halvtidlig i går kveld var det en solid ansamling av folk som bare skulle ut og kose seg, ikke bare bransje seg. Noe som ble tydelig da en fyr bak meg pratet om at det var Gazpacho som skulle spille.

Fra spøk til konsert, Depresno gjorde en svært så god figur. Med kun to utgitte låter hadde han en god del spilletid å fylle med låtmateriale som er ukjent selv for de som har tatt seg tid til å høre på den svært så lovende artisten. Konserten tok noen vendinger jeg ikke var helt klar for at Depresno skulle ta.

Med en swagger av typen Sondre Lerche møter Koppen (spesielt i Good Kopp, Bad Kopp-perioden) gled han stilfullt gjennom en fokusert, og i ordets rette forstand kul første halvdel av konserten. En side av Depresno jeg veldig gjerne vil se mer av. Coveren av Donovans «Catch the Wind» i samspill med «Stranger In Disguise» og den hakket mer energiske «Forever» fungerte også meget godt som en sterk oppbygning mot slutten av konserten.

160304_BylarmDag3b_Gaika_FotoHelgeBrekke_9448

GAIKA har vært en av de mer interessante skikkelsene innenfor underkategoriene i britisk hiphop det siste året. Med mørke musikkvideoer, pressebilder og ikke minst låter har han bygd opp et image og en estetikk som dessverre uteble på RBMA-scenen i går. Nå er det selvfølgelig ikke slik at estetikk er viktigere enn innhold, samtidig så er det ingen vei utenom at man, uavhengig av hva den er, trenger en pakke rundt musikken. GAIKA gikk heller ut på scenen i vaffeljakke og spurte publikum, dog strober, bass og baklys, om de hadde det fint i kveld.

Konserten som fulgte var bra, jeg skal ikke si noe annet, men helhetsinntrykket ble noe svekket av dissonansen mellom hva artisten GAIKA av og på scenen er. Den tunge, krevende lyden av rytmene hans og den intense rappingen fungerte godt inne i det tåkefylte RBMA-teltet.

160304_BylarmDag3e_TekstiTV666_FotoHelgeBrekke_9696

Teksti-TV 666 i kjelleren på Revolver kommer nok til å sitte igjen som by:Larm 2016s største og beste overraskelse. Ikke fordi forventningene ikke var skyhøye, den fascinerende komboen refreng-punk, støyrock og krautrock var en av de viktigste tingene jeg måtte få med meg under årets festival. Overraskelsen var heller det faktum at publikumet i den stappfulle, trange kjelleren omfavnet det finske bandet så mye som de gjorde. Det hører til sjeldenhetene at en by:Larm-konsert ender opp i lett moshing foran scenen de siste fem-sju minuttene.

Abra og Father var de to siste konsertene jeg fikk med meg i går, begge to på RBMA-scenen. Førstnevnte sin konsert var temmelig høyt oppe på listen over hva jeg virkelig måtte få med meg, og på sett og vis innfridde hun forventningene. Hennes spartanske variant av R&B kler et høyt, basstungt PA-anlegg. De seige, utflytende låtene hennes trenger en mørk, tåkefylt setting, noe hun fikk. Det eneste negative jeg kan finne med konserten må være lysteknikerens enorme kjærlighet for strober. Det kan faktisk bli for mye strober, spesielt når musikken lyset akkompagnerer ikke er pulserende tekno.

160304_BylarmDag3i_Father_FotoHelgeBrekke_0520

Father på sin side fikk en betydelig mer avslappet lystekniker. Jeg fikk med meg konserten han gjorde på Uhørt dagen før, en opptreden jeg forsåvidt likte til tross for at lyden på Uhørt på langt nær gir beatsene hans den tyngden de trenger. Lekent og hardt, men aldri breialt eller voldelig. Father er en artist, ikke gangster. Han rapper hardt, men gliser og flirer mellom låtene. Det er deilig befriende at i en verden med stadig flere altfor tøffe rappere klarer folk som Father og resten av gjengen i Awful Records å lage kunst uten å miste seg selv i en unødvendig røff attitude.

– Roger Hansen