by:Larm 2017: Dag 1

Postet fredag 3. mars 2017

by:Larm // Hysj på BLÅ
Jakob Ogawa, Andreas Doif, Hysj, Okkultokrati og Mouthe preget NMHD sin første kveld på by:Larm 2017.

Den første dagen på by:Larm 2017 handlet i stor grad om å komme i gang. På forskjellige måter var de fleste artistene jeg så i går på vei et sted. For noen av dem er by:Larm det første ordentlige springbrettet de opplever, for andre er det en sjanse til å imponere oss nordmenn med sin britiske aksent og for andre blir konserten på by:Larm mest av alt et vanvittig overbevisende argument for hvorfor man vant Spellemannpris. La oss sette i gang.

Jakob Ogawa på Mono

Den første som var på vei et sted var Jakob Ogawa som spilte sin første av to konserter under by:Larm på Mono tidlig i går kveld. De første månedene av 2017 var sterkt preget av singlene «All Your Love» og «Let It Pass», to låter som sammen med «You’ll Be on My Mind» fra fjoråret la greit store forventninger til hva Jakob Ogawa kom til å få til fra en konsertscene. I store trekk klarte han seg fint i den lille halvtimen han hadde fått.

Han startet nokså breialt med å åpne med de to nevnte singlene fra januar og februar. Den mildt sagt interessante røsten til Jakob Ogawa kom frem like godt på scenen som på det innspilte materialet, samtidig som det var åpenbart at han og bandet fremdeles er i en tidlig fase. Samspillet dem i mellom er ikke gjennomarbeidet nok til å få frem detaljrikdommen som studioversjonene av Jakob Ogawa sine låter, spesielt på «Let It Pass».

Konserten minnet meg en del om da Mac DeMarco stod på samme scene tilbake i 2012, kort tid etter han slapp sitt nydelige album 2. Også der var liveuttrykket røffere i kantene enn på det innspilte materialet. Jakob Ogawa bør utvilsomt fortsette i det sporet med konsertene sine, men forhåpentligvis klarer han å blande inn de myke elementene fra studioversjonene også. Noen øyeblikk med litt for mye slacker-skjevhet i live-uttrykket til side, Jakob Ogawa har oppmerksomheten min i tiden fremover.

karakter 7

Andreas Doif på Revolver

Neste punkt i by:Larm-kvelden var Andreas Doif sin konsert i kjelleren på Revolver. «Renew You», hans for øyeblikket eneste utgitte låt smyger seg avgårde fra en sjelfullt programmert beat inn i et sonisk landskap fylt med blant annet blås, klimpring og sterk dynamisk flyt som Andreas Doif sin dype røst smelter sømløst sammen med.

Andreas Doif og bandet slet en del med tekniske problemer, noe som både førte til nesten ti minutter forsinket konsertstart og en keyboardist som ikke fikk brukt hele riggen sin. Det er alltid leit når slikt skjer, men da Andreas Doif og bandet endelig kom i gang ble det likevel en god konsert. Hans øvrige materialet utover «Renew You» bygger videre på mange av de samme elementene som den låten introduserer. Sammensmeltningen av de forskjellige uttrykkene Andreas Doif plukker fra fungerer som en sløy masse som flyter avgårde på stort sett tilbakelendte rytmer, et sonisk landskap som han passer godt inn i.

Konserten på Revolver var god når den først kom i gang. Selv om både bandet, lyden og stemningen i rommet var noenlunde preget av de tekniske utfordringene. Jeg krysser fingrene for bedre forhold når han spiller på Ingensteds på lørdag kl. 21:00.

karakter 6

Hysj på BLÅ

Den Oslobaserte duoen Hysj har holdt på en ørliten stund allerede, men det er først nå i 2017 at de skal få blomstre for fullt. Kassetten Pylon som de ga ut gjennom Siste Sukk Tapes and Records tilbake i 2014 la et sterkt fundament for bandet. Øreskjærende og glitchy musikk i grenseland mellom hardcore, ren støymusikk og insisterende, frenetisk elektronika. Nå er de signert på KOSO og skal snart slippe EPen Blokers, hvor den ferske singelen «Asfalt» fungerer som en sterk smakebit.

Konserten på BLÅ viste frem et tydelig inspirert liveband. Sigrun Sæbø Åland (vokalist) og Kim Mikal Torp (gitarist) har åpenbart spilt mye sammen. Åland sin intense tilstedeværelse på scenen er umulig å ikke bli revet med av, Torp sitt gitarspill sikrer at den frenetiske lyden fra de programmerte rytmene ikke ender opp i en sonisk sett kaotisk mølje. Han skaper struktur i Hysj sitt febrilske uttrykk. Det er strengt tatt lite å utsette på Hysj sin konsert på BLÅ i går, jeg gleder meg egentlig bare til neste gang.

Karakter 9

Okkultokrati på BLÅ

Årets Spellemenn innenfor metal-segmentet sin konsert på BLÅ fungerte strengt tatt som det beste argumentet for hvorfor de fortjente prisen. Det er rett og slett vanvittig imponerende å se et band som Okkultokrati messe ut sine pulverisende d-beat-baserte låter. Okkultokrati har med årene blitt et uhyre solid liveband som har gjennomarbeidet alle brikkene i sitt soniske puslespill.

De holdt seg primært til låter fra sitt nyeste album Raspberry Dawn i den halvtimen de hadde til rådighet. Livetapningen av fantastiske «Hidden Future», Okkultokrati sin definitivt sterkeste låt noensinne, står igjen som gårsdagens utvilsomme høydepunkt. Konserten på BLÅ føyer seg inn i en stadig voksende rekke med bevis på at de er inne i sin beste periode som band.

karakter 10

Mouthe i Kulturkirken Jakob

Den svenske rapperen/produsenten Mouthe er en pussig skrue. Et forsøk på å forklare hva han driver med kan være dette; rap-låter bygd ut på en mikstur av Flying Lotus sitt sideprosjekt Captain Murphy, deler av Hud Mo/Lunice sin TNGHT EP og den mer tilbakelendte delen av Soundclouds trap-produsenter. Alt dette skjer selvfølgelig med konstant nedpitchet vokal. Med dette som utgangspunkt må man ha en god dose selvtillit for å ikke bli avskrevet som en gimmick. Mouthe klarte definitivt å overbevise meg om at han er betydelig mer enn en gimmick.

Oppskriften til Mouthe var jevnt over temmelig lik mellom låtene han lirte fra seg. Høyenergisk og bassfylte party-rap kontrastert med seige partier alá Tyler The Creator sine interludes på hans tidligeste utgivelse. Formatet til by:Larm med halvtimes lange konserter kler Mouthe godt, da denne dynamikken nok trenger mer å gå på for å fylle en full konsert. Likefullt, Mouthe imponerte i de sene timene i Kulturkirken Jakob.

karakter 7

– Roger Hansen