Intervju: Baby In Vain

Postet tirsdag 23. april 2013

Photo by Tue Blichfeldt
«Jenteband», IceAge, powerslide, Roskilde Road Trip og det å være et band satt sammen av tre gode venner.

Foto: Tue Blichfeldt

I forkant av Baby in Vain sin konsert på Mesh i Oslo under Roskilde Road Trip fikk jeg prate med dem i omtrent en time. Vi pratet om alt fra hva de syns om begrepet «jenteband», musikkmiljøet i Danmark, hvordan det har vært å være med på Roskilde Road Trip og mye mer. Sett på «The Catcher» i Soundcloud-spilleren, len deg tilbake og les hva Benedicte, Lola og Andrea fra Baby in Vain har å si.

Baby In Vain er fremdeles et nokså fersk band, dere ga ut de første låtene på sensommeren ifjor. Hvordan har det siste året vært?
Ting begynte å skje rundt sommeren ifjor. Vi har spilt mange konserter og fått brukt litt tid i studio. Det er veldig fint å se at vi begynner å bevege oss oppover. Det er kult å gå fra å spille konserter på små klubber i København for venner og familie til å spille i andre byer og land. Folk med litt makt som liker det vi gjør som kommer inn og hjelper oss til det neste steget, det har vært skikkelig fint. Det har vært utfordrende, gøy, vanskelig og spennende på en og samme gang.

Siden dere kun har gitt ut tre låter, hvordan reagerer publikum på resten av materialet? Tror folk at dere kanskje er et annerledes band enn dere egentlig er?
Når vi spiller i København og forsåvidt andre steder så synger folk med på de tre låtene vi har gitt ut. De virker litt overrasket, siden de ikke vet helt hva de skal få av oss. Vi spiller vanligvis førtifem minutter, så det er mye ukjent materiale. De fleste blir nok litt overrasket over at musikken ikke er så tung som de tror. Mange ser på oss som et stonerrock-band, men når vi spiller konsert så er det mer up-tempo og rocka. Konsertene har høyt energinivå, det er ikke så veldig seigt og tungt. Vi skal slippe en EP med seks låter hvor vi går enda lenger bort fra de tyngre delene av musikken vår.

Hvis dere skal oppsummere Baby in Vain i en setning eller ett ord, hva hadde det vært?
Powerslide. Neida, det må nesten bli rock. Det er jo det vi gjør, det er vanskelig å sette flere ord på det. Sjangre flyter veldig mye over i hverandre. Rock med litt dryss av powerslide? Ja.

Hva er det med rock som gjør det så spennende og hvorfor valgte dere å gjøre den type musikk som dere gjør?
Vi begynte bare å spille sammen også utviklet det seg til det vi gjør nå. Det begynte å ta form ganske tidlig, vi spilte bare det vi alle tre følte var rett at vi skulle spille. Det var aldri noen diskusjon om hva vi skulle spille eller hvem vi skulle høres ut som. Vi begynte bare å spille og håpte at noe godt kom ut av det.

Var det et bevisst valg å ikke ha bassist med i bandet?
Det var ikke noe vi bestemte at vi ikke ville ha. Ingen av oss spilte bassgitar, vi spilte bare gitar og trommer. Etter vi hadde spilt sammen en stund så føltes det litt rart å få inn et fjerde medlem for å spille bassgitar. Vi er en sammensveiset trio, så det blir rart å utvide til fire mennesker.

I tillegg til det har vi en problemstilling vi helst ikke vil ha, nemlig spørsmålet om en potensiell bassist skal være gutt eller jente. Det er irriterende å måtte tenke på det, på grunn av hele den «jenteband»-greia. Vi liker å være et såkalt «jenteband», men det er dumt å alltid ha den merkelappen. Enda en grunn til at vi er en trio er at vi startet bandet som bestevenner, og derfor blir det kanskje litt rart å få inn en fjerde person som vi ikke har det samme forholdet til som hverandre.

Dere har nå vært med på Roskilde Road Trip, hvordan har den opplevelsen vært?
Det er fantastisk. Dette er første gang vi er i Norge og skal spille konsert. Å spille en konsert på Roskilde har alltid vært vårt målet vårt, siden vi nå skal gjøre det så må vi sette oss nye mål. Festivalen har åpnet mange dører for oss. Det har vært fint å være en del av Roskilde Road Trip, fordi nå føler vi virkelig at vi faktisk skal spille på selve festivalen. Før vi ble med på denne turen så virket det så fjernt å spille på Roskilde, men nå når vi har vært med på dette så har vi fått en liten smak av festivalen.

Hvordan har overgangen fra å spille på forskjellige scener i København til å få oppmerksomhet fra andre land?
Det føles bra og naturlig. Det er viktig å føle at det man gjør er på vei til noe større, og bandet tar opp mye mer av tiden vår. Før bestemte vi tempoet mye mer på egenhånd. Det var mer spontan planlegging, nå har vi et management som planlegger mye lengre inn i fremtiden enn vi gjorde alene. Det er veldig fint å se at det vi gjør gir resultater.

Dere har Roskilde å se fram til, men hva skal resten av året brukes til?
Vi har en EP som skal slippes i løpet av året, rundt september. Utover det er det turné som står på planen. Vi har lyst til å gjøre konserter i Tyskland og Skandinavia. I tillegg til å utvikle oss som et band. Det hadde også vært fint å få brukt mer tid i studio, vi har kun vært i studio i omtrent en uke i hele vår tid som band. Mer tid i studio hadde vært fint, sånn at vi får tid til å prøve flere ting.

Når jeg ser på hvor mye oppmerksomhet vi i Norge gir band fra USA og England, men samtidig klarer å bygge opp under våre egne band og artister så begynner jeg å tenke på hvordan det er i andre land. Er Danmark et bra land å være i når man er et band som verken er helt undergrunn eller totalt mainstream?
Hvis du er fornøyd med å spille konserter på de små scenene rundt i København uten å nødvendigvis klatre på rangstigen så er det fint. De som booker på de scenene bryr seg ikke om hvem du er, de vil bare tjene penger i baren. De små konsertstedene taper penger hvis de skal sette opp en showcase med fire ukjente band og gratis inngang. Så, hvis du booker konsertene selv og ikke er kravstor så får du spille.

Det er få band som får oppmerksomhet som ikke er mainstream. Noen få band helt på toppen, mange i en slags gråsone også har du undergrunnen hvor det også er mange band. Samtidig så tror vi at det begynner å bli litt bedre, sakte men sikkert. Det er noen små festivaler som prøver å sette en spotlight på band som er gode men som ikke har fått så mye oppmerksomhet.

Siden dere er tre stk i bandet hvor to av dere spiller gitar og synger, er det ingen av dere som er frontfigur?
Vi er alle like viktige i bandet, noe vi liker veldig godt. Hvis en av oss hadde vært en slags frontfigur så hadde vi ikke vært Baby in Vain, men heller Lola & the Lightning eller noe sånn. Mange band utvikler seg sånn at en person blir frontfigur, men det skjer nok ikke med oss. Det er vårt band, ikke Lola, Benedicte eller Andrea sitt band.

Hvis dere var flere medlemmer fra starten av, med noen som spiller keyboard og bass og andre instrumenter og, hadde dere foretrukket det fremfor den sammensetningen dere har nå?
Når vi spiller konsert er det fint å kun være oss tre, men i studio kunne det vært fint å ha flere muligheter av og til. Samtidig hadde det vært litt rart, hvis vi hadde spilt inn en låt med keyboard, og spiller den live med en person som kommer opp på scenen for å spille med oss på den ene sangen.

Er det andre band i Danmark som gjør lignende musikk som dere for tiden?
Selvfølgelig kan vi ikke være helt sikre, men etter det vi har sett så er det ikke det. Akkurat nå virker det som vi er alene om å gjøre det vi gjør, noe som er ganske fint. Vi slipper å hele tiden bli sammenlignet med andre band i Danmark.

De siste årene her i Norge har det vært en god håndfull band som har mer eller mindre kopiert det et svært suksessfullt band har fått til, nemlig Kvelertak. Har det skjedd noe lignende i Danmark, for eksempel med IceAge?
Når Soundgarden ga ut «Black Hole Sun» var det mange band som prøvde å gjøre samme greia i Danmark. IceAge har utvilsomt gjort litt av det samme som Kvelertak, inspirert mange band til å kopiere dem. Det funker da, fordi det er den musikken som er up and coming.

Dere nevnte denne problematikken med «jenteband». Hva syns dere om at plateselskap, musikkjournalister og folk flest bruker dette begrepet?
Det er virkelig irriterende at det er mye fokus på det, men samtidig må vi innrømme at det er jo noe kult og spennende med jenteband. Det finnes ikke så mange skikkelig gode band som kun består av jenter, i hvert fall ikke suksessfulle. Man får utvilsomt mye oppmerksomhet hvis man er jenter og spiller bra musikk, men det er kjipt hvis det er kun derfor man får oppmerksomhet. Det viktigste er musikken, så hvis grunnen til at folk blir imponerte er hvilket kjønn vi er så er det trist. Vi har stilt oss spørsmålene «Hvor hadde vi vært hvis vi alle var gutter? Hadde vi vært hvor vi er nå?». Vi håper og tror at grunnen til at vi skal spille på Roskilde og SPOT-festivalen og får oppmerksomhet er fordi musikken vi lager er skikkelig god, ikke fordi vi er jenter.

Når tror dere at folk slutter å fokusere på hvilket kjønn menneskene som spiller musikken er?
Mest sannsynlig aldri. Det gjelder for ting utenfor musikk og, jenter som står på skateboard, spiller fotball eller hva som helst. I hvert fall ikke i vår livstid.

– Roger Hansen