Intervju: Ludvig Moon

Postet søndag 19. januar 2014

ludvigmoon_1_small
Dagen derpå etter Riot Factory sin elleville bursdagsfering gikk turen til Kulturhuset på Youngstorget for å møte kanskje det mest spennende bandet til Riot Factory, Ludvig Moon.

På anlegget runger Kråkesølv med sin gjenkjennelige dialekt, mens kaffen er på bordet. Det merkes at det ble feiret godt i går, både hos Ludvig Moon-medlemmene Anders Magnor Killerud og Ole Torstein Hovig, og undertegnede. Bursdagsfesten på John Dee ble nemlig en viktig dag for Ludvig Moon.

– Etter å ha sett Dråpe og Ice Cream Cathedral gikk det opp for oss. Vi har ikke fått ut potensialet vårt live, fordi vi ikke er sammensatt nok, forteller frontmann Anders med et sukk. – Så langt har det vært litt på hæla. Vi har sikkert hatt like mange øvinger som konserter.

– Vi savner rett og slett kontinuitet, legger Ole Torstein til.

Dette skal det bli en forandring på. Bandet som stadig har hatt en rullerende besetning live, har nå bestemt seg for å bli et band med faste medlemmer.

– I løpet av den neste måneden skal jeg ta praten med alle aktuelle. Enten er man all-in eller all-out. Det er mange gode band som er skranglete live, men jeg føler at musikken vår har så mange lag at det trengs og fortjener å ta det til det neste steget. Og da må man rett og slett bruke mye tid sammen, forteller en ivrig Anders.

2013 var et begivenhetsrikt år for Ludvig Moon med oppvarming for blant annet Smith Westerns, Reptile Youth, Half Moon Run og spilling på By:larm. Likevel blir ikke noe av dette nevnt når guttene skal fortelle om fjorårets høydepunkt.

– Volumfestivalen må være høydepunktet mitt, uten tvil, konstanterer Ole Torstein, mens Anders nikker anerkjennende.

– Vi spilte to konserter på Volumfestivalen. Den første var en åpningskonsert. Den var litt stiv, hvor folk satt på stoler, med en utrolig fin pyntet scene. Den andre konserten var den rake motsetningen, som fant plass på klubbscenen. Det hele endte med at folk kom opp på scenen og danset.

– Volumfestivalen og Elverum generelt er et sted hvor alle kjenner alle. Vi kommer fra forskjellige steder i landet, men vi føler at det er Elverum som er vårt “hjem”, legger Anders til.

Et annet høydepunkt for Ludvig Moon fra fjoråret var utvilsomt å signere kontrakt med Riot Factory.

– Å signere med Riot Factory ga oss absolutt troa på at man kan gjøre veldig mye kult, ved å bare fikle med noe selv, forteller Anders med et smil om munnen.

Og allerede på noen måneder har de blitt tatt godt imot av sine label-kompiser.

– Vi pratet mye med både Dråpe og Ice Cream Cathedral i går. Selv om vi ikke hadde møtt for eksempel Ice Cream Cathedral før, så føler man en familiefølelse med en gang. Det høres ut som en klisjé, men. Vi har til og med spilt inn deler av EP-en hos Simen i Angelica’s Elegy, fortsetter Anders.

Og EP-en er ikke langt unna heller. Om alt går etter planen, så kan vi forvente å høre nye Ludvig Moon-låter i starten av april.

– EP-en blir ganske svevende til tider. Det blir mindre av det digre indiebandet som vi er på scenen nå, og mer mot den 90-tallsgreia. Jeg hører mer på Yo La Tengo enn Arcade Fire nå om dagen, beskriver Anders det.

– Vi prøver fortsatt å finne ut hva Ludvig Moon er, selv om låtene for EP-en allerede er spikret og veldig godt gjennomarbeidet, legger Ole Torstein til.

Selv om noen konsertplaner allerede er spikret for Ludvig Moon i 2014, så er det på øvingsrommet det skal brukes mest tid i år.

– Fokuset i 2014 vil være å bli et ordentlig band, og skrive musikk. Det er rett og slett så simpelt. Vi må finne ut hva vi vil med Ludvig Moon, konstanterer Anders.

Før vi tok beina fatt fra Kulturhuset, så insisterte Anders og Ole Torstein at de måtte trekke fram sine favorittplater fra fjoråret.

– Det må være Mikal Cronin, og Jackson Scott sitt debutalbum, utroper Ole Torstein.

– Ja, helt klart Mikal Cronin! Jeg vil også legge til Mutual Benefit, som hadde en utrolig vakker plate, avslutter Anders.

– Martin Andresen