Intervju: Scarlet Chives

Postet onsdag 9. oktober 2013

scarletchives_band
Tryggheten man kun kan få av andre, energien som kommer av å dra bort fra sine referansepunkt og det å presse sitronen for alt den er verdt.

Foto: Stella Gelardi Malfilatre

Rett rundt klokken 13:00 søndag 6. Oktober gikk jeg inn på Kulturhuset på Youngstorget for å prate med det danske bandet Scarlet Chives. Ganske nøyaktig tolv timer før hadde de akkurat gått av scenen på Blå etter sin siste konsert i første del av deres Norgesturné, og seksten dager etter deres nyeste album This is Protection ble gitt ut. Jeg kjøpte en stor kopp kaffe og satt meg ned med vokalist Maria Holm-Mortensen og gitarist/produsent Brian Batz. Vi snakket om viktigheten av visuelle følgesvenner til musikken man lager, hva det nye albumet This is Protection handler om og hvor veien går herfra.

Etter praten ble mitt inntrykk av Scarlet Chives forandret til å inneholde mer enn bare vakker musikk og interessante musikkvideoer. Scarlet Chives lager musikk om det å være avhengig av andre mennesker, og etter å ha hørt dem prate om det forstår jeg klart og tydelig at de er de rette menneskene til å gjøre nettopp det.

Det nye albumet This is Protection har et preg av alvor over seg, enda sterkere enn på debutalbumet deres. Vil dere si at dere lager alvorlig musikk?
Platen er veldig umiddelbar, den ble til med en umiddelbar innstilling, vi brukte ikke lang tid på å tenke gjennom hva vi ville før vi lagde låtene. Vi er nok ikke direkte alvorlige, men musikk er ofte alvorlig, det er sjeldent humoristiske undertoner i musikk. Den forrige platen var også alvorlig, men på et vis også hyggelig. Det ligger nok litt i underbevisstheten.

Dere reiste til en hytte i de svenske skoger for å jobbe med dette albumet, hva tror dere det er med isolasjon som er med på å forme musikken? Er det så magisk og inspirerende som det til tider høres ut?
Det handlet ikke direkte om å isolere oss, mest av alt ville vi bare bort fra alle referansene våre. Det var viktig å komme oss bort fra alle våre medier, vi har ofte spilt musikk for hverandre og vist hverandre bilder som vi har vært inspirert av for å lage en felles referanseramme som vi kunne lage musikk utifra. Vi hadde ikke det denne gangen. Vi hadde kun våre tanker, også gikk vi i gang. Isolasjonen kom av seg selv, fordi vi var en liten by i Sverige med få innbyggere. Det var ganske ensomt, og intimt. Vi var konstant sammen, uten noen andre.

Alle i bandet har familier, og er vant med å ha mange tanker fra dem, så det ble en annen stemning med kun oss selv. Vi var der for å dykke ned i prosessen som var å lage en ny plate, uten forstyrrelse utenfra. Det kom nok noe alvor ut av det, en stemning som kom frem av å være der vi var, noe som kanskje kan høres på platen. Det var interessant å være i det huset, midt i en skog. Vi var ekstremt dedikerte, vi arbeidet og tenkte på musikk så og si hele tiden, hvis vi hadde gått i et studio i København hadde vi hatt mange distraksjoner. Ta en kaffe på en café og andre ting som avbryter tankeprosessen.

Vi ville lage en plate med ro, så vi tvang hverandre til å gå til et sted som ga oss det. Det å gå inn i en skog og det eneste som finnes er det man kan se, ingen mennesker, ingen distraksjoner, kun ro. Det inspirerer oss. Naturen i seg selv er inspirerende, men det viktigste er å komme seg bort fra de inspirasjonskildene man er vant til. Å ikke jobbe under de samme referansene som tidligere. Vi hørte kun på musikken vi lagde.

Hvordan brukte dere huset i prosessen rundt albumet?
Vi satt opp forskjellige stasjoner rundt i huset, med små studio-oppsett. Det føltes veldig kreativt å jobbe på den måten. Alle låtene på albumet ble skrevet i den svenske hytten, alle i bandet lagde låtskisser også gjorde vi ferdigstillingen sammen. Turen var egentlig ment som et forsøk på å starte arbeidet med albumet, ikke å komme hjem med en hel plate. Vi ville bare ha noen nye låter med tilbake til København, men etterhvert ble det klart at det ble en hel plate. Nesten alt var ferdig skrevet og innspilt i løpet av den uken. En ekstremt fokusert uke. Det var en god opplevelse, man blir klokere av å gjøre noe sånn.

I presseskrivet til det This is Protection står det at «Scarlet Chives’ musikk er et estetisk vakkert univers med underliggende dystre og truende undertoner.», og at videoen til «The Timber Will Fall» er en visualisering av det. Hva syns dere om å gi musikk en visuell del? Er det en viktig del av å være et band i 2013?
Uten tvil. Vi har ikke gjort så mye musikkvideoer på første platen, men på den nye passet det veldig godt. Det har vært inspirerende å lage albumet, et album som vi selv syns har mange lag. Noe av det ligger nok i underbevisstheten, og det er interessant å prøve å visualisere det. Nå som mye av det å gi ut musikk skjer digitalt må man hjelpe folk litt på vei, spesielt hvis man gir ut musikk som er litt utfordrende.

En musikkvideo kan da fungere bra som en hjelpende hånd. Det er dessverre ikke så vilt spennende å bare trykke play på Soundcloud, hvis man får se en video i tillegg blir ofte responsen bedre. Vi har også vært med på prosessen med musikkvideoen så mye som mulig, for å gjøre det til en del av Scarlet Chives og ikke bare en enkeltstående musikkvideo. Hvis musikken skal låte som oss må musikkvideoene se ut som oss også.

Hva handler Scarlet Chives sin musikk om? «The Timber Will Fall» sin musikkvideo har scener som snakker om undertrykkelse, makt og sex, men er det et overhengende tema for musikken deres?
Den nye platen, This is Protection handler om å være avhengig av andre, en erkjennelse om det egentlig ikke er fint å være alene. Platen er litt som mange andre plater, en kjærlighetserklæring. Den handler ikke om undertrykkelse og makt, men det er klart at avhengighetsforholdet mellom mennesker kan bestå av mange forskjellige ting. Noe som gjør det interessant å arbeide med det i musikkvideoen. Den setter ting på spissen, spillet mellom kjønn, og mennesker i seg selv for eksempel. Platen handler om trygghet, og andre mennesker.

Mange av oss i bandet er nå i en alder hvor man forstår mer hvor viktig forholdet til de man har rundt seg er. Det er en fin tanke å være individualist, men man trenger den tryggheten man får av å ha noen andre. Musikken er kanskje den erkjennelsen om at man trenger trygghet og det å være sammen med andre, og det blir noen ganger en litt mørk reise. Musikken, lydene, er det mørke og urovekkende, tekstene er mer dedikasjonen til at man har behov for å være sammen med noen.

«Eyes Go Dim», siste låt på This Is Protection er en voldsomt dyster og hardkantet måte å avslutte et album som ellers er mer tradisjonelt vakkert. Hvorfor en så tung og aggressiv avslutning?
Det er ikke noe vi har tenkt så mye på, men det viser kanskje hvor vi er på vei. I tillegg er det ikke sånn at vi vil at platen skal ha et punktum når den slutter, «Eyes Go Dim» avslutter på en måte som åpner opp for litt ro i lytteren sitt hode. Vi ville lage en outro som var så bombastisk og grandios som mulig, at lytteren skal tenke at nå kan det ikke bli større, også presser vi sitronen og legger på et lag til. Vi ville leke med idéen om at platen låter farlig, men den vil bare åpne ditt sinn. Mange tror ikke at de kan like støy, men man kan det hvis man gir det en virkelig sjanse. Det krever litt, men hvis det lykkes så er det ekstra deilig.

This is Protection er, i hvert fall for meg, et mer alvorlig og voksent album enn det debutalbumet deres var. Ikke fordi forrige plate ikke var disse tingene, men jeg hører at dere har vokst som band. Hvor tror dere at dere går rent musikalsk i fremtiden?
Vi gleder oss til å finne det ut selv også, men det å bli mer voksen har nok formet oss mer enn vi er klar over. Det å bli mer voksen betyr ikke at man automatisk gjør bedre valg, men at man tror mer på seg selv, at man er mer moden og klar til å jobbe utifra sitt første innfall.Det tar tid å komme til det punktet hvor man kan tillate seg litt av hvert, det er nok det vi har lært med denne platen.

Nå må vi finne ut om vi bare kan fortsette beint fremover. Vi har fått roen med Scarlet Chives, og det å lage musikk sammen. Det blir en meget interessant prosess, og vi kommer nok til å presse sitronen mer. Det er viktig å ikke lage den samme platen om igjen, og vi har allerede bestemt at det neste albumet skal lages i helt andre omgivelser. Kanskje vi drar til Ibiza?

– Roger Hansen