Intervju: Summer Camp

Postet fredag 14. mars 2014

Summer Camp
To av våre skribenter møtte Jeremy Warmsley, den ene halvdelen av Summer Camp på caféen Spoke i London for å prate om bandets fortid, nåtid og ikke minst fremtid.

Summer Camp har rukket å gi ut to album siden de startet for alvor å lage musikk sammen i 2009, og er for tiden aktuell med deres soundtrack for indiefilmen Beyond Clueless som nylig hadde premiere.

Det var på det nyåpne stedet Spoke i London vi møtte en travel Jeremy Warmsley fra Summer Camp. Dessverre kunne ikke hans partner og kone, Elizabeth Sankey, også komme. Likevel var det en imøtekommende Jeremy som kom stressende inn i den åpne og avslappende caféen.

Hvordan møttes du og Elizabeth egentlig?
– Vi har vært venner veldig lenge, også startet vi å date i 2008. Plutselig en dag startet vi å lage musikk sammen for moro skyld, og en ting førte til det andre egentlig.

Hva tenker du om ryktet om at Summer Camp bestod av seks tenåringer fra Sverige?
– Da vi startet bandet var det bare på gøy, ikke sant. Vi skulle ikke spille for noen, men vi tenkte det ville være morsomt om vi lagde et fantasiband.

Så det var med hensikt?
– Ja og nei. På MySpace-siden vår skrev vi at vi var seks tenåringer fra Sverige som møttes på sommerleir. Det hele var egentlig en spøk. Vi skulle vise det til vennene våre, og det var det. Vi trodde ikke noen andre skulle finne det, og det ble veldig stressende, siden folk spurte “hvem er de egentlig?”, og vi visste at folk ville bli “skuffet” når de fant ut at vi ikke var noen interessante. Det var ganske rart.

Jeg tipper folk startet å skjønne greia da de så dere live?
– Jeg tror det kom ut før den tid. Det som skjedde var at et magasin fant det ut av en som vi kjente, og de gjorde hele greia til en stor avsløring eller noe. Det var ikke noe store greier, eller det skulle ikke vært en stor greie. Det hele var bare rart og morsomt, egentlig.

Hvordan får dere det til å fungere? Dere er jo åpenbart sammen, så hvordan klarer dere å spille i samme band, jobbe og leve sammen samtidig?
– Dette er noe vi blir spurt ganske ofte, og jeg skjønner egentlig ikke spørsmålet fordi det er en antakelse at det skal være noe vanskelig med det. Vi venter bare på at problemene skal dukke opp egentlig. Det er veldig rett fram og enkelt egentlig. Jeg prøver å komme på en analogi, men jeg kommer ikke på noe. Vi bare klarer det. Det er fint fordi når du er musiker og man drar på turné, og du savner dine venner og sånt hjemme. Jeg og Elizabeth får dra på turné sammen, så vi savner ingen. Det er veldig fint.

Dere har startet på et nytt album?
– Ja, vi slapp jo det siste i september, men vi har allerede startet på det nye, og vi skriver sanger for øyeblikket.

Hvor langt har dere kommer i prossessen?
– Det er vanskelig å si, fordi man kan fortelle når man har startet, men man kan ikke fortelle når det er ferdig. Jeg vet det når vi er ferdige, men nå aner jeg ikke. Det kan hende vi kaster alt vekk og starter på nytt, eller beholder alt og forbedrer så mye at det blir dritbra.

Dere spiller en konsert på Islington Assembly Hall snart. Vil det bli spilt noen nye sanger der?
– Vi kommer ikke til å spille noen helt nye sanger, men vi har laget et soundtrack for en film, som hadde premiere mandag 10. mars i USA på SXSW (South by Southwest Festival). Den heter Beyond Clueless og musikken er for det meste instrumental, men vi har også litt vanlige sanger i den. Så vi kommer til å gjøre en av sangene fra filmen.

Er det noe dere er inspirert av for det nye albumet?
– Igjen, det er litt for tidlig å vite, men vi har noen veldig sterke idéer.

Hva er du hører på for tiden?
– Jeg hører en del på Sun Kil Moon og The Red House Painters. Jeg liker virkelig platene hans [Sun Kil Moon], både den nye og de gamle, så jeg bruker en god del tid på å gjenoppdage all den fantastiske gleden av musikken hans. Det er veldig interessant fordi han har utviklet seg veldig gradvis siden på 15 år liksom. Hvert album er noe helt nytt. Albumet før Benji, kalt Among the Leaves, var SÅ forskjellig fra noe som helst han har laget før, og enda var det fortsatt han som bare synger og spiller gitar liksom. I tillegg liker jeg Vampire Weekends plate fra fjoråret veldig mye.

Dere har vært på turné en god del den siste tiden. Hva er på rideren deres?
– Jeg liker spesielt håndverket øl, spesielt en lokal en. Vi spør alltid etter lokale spesialiteter. Jeg spør alltid om et par sokker, og Elizabeth spør alltid om et par strømpebukser, som er virkelig nyttig. Hvis vi bare gjør én konsert, så trenger man ikke noe av dette. Men når vi er borte fra hjemmet vårt over en måned, så gjør små ting som dette oss lykkelige.

Har du noen minneverdige konserter eller øyeblikk fra den siste turnéen?
– Heaven (konsertsted) i London var helt fantastisk. Det er den største konserten vi har gjort noensinne i England.

Utsolgt?
– Jeg tror det. Det var en utrolig følelse og vi dekorerte hele stedet veldig fint med lys og andre ting. I tillegg var det vietnamesisk måltidet i Oslo i desember den beste maten vi hadde på turnéen, helt ærlig! Vi har faktisk hatt noen av våre favorittkonserter i Norge. Konserten i Oslo var den første klubbkonserten vi gjorde der. Hovefestivalen (2012) kjørte bandene over sjøen i en båt, som var helt utrolig. Pstereo (2012) var også veldig fint fordi vi var i Trondheim noen dager før konserten for å utforske byen. Vi dro på kino og spiste sushi, som forresten var den dyreste sushien vi noensinne har spist, selv om det var skikkelig godt. Men vi liker Norge veldig godt altså, så det er veldig koselig å ha dette intervjuet med dere.

Vi håper dere kommer til Norge senere også!
– Det er jeg sikker på at vi skal. Vi drar garantert for den neste turnéen og vi gjør sikkert noen festivaler snart.

Ingenting som er planlagt?
– Tja, det nye albumet må komme ut først, så vil vi legge en plan etter det.

Dere er ganske aktive på sosiale medier, som Twitter, Facebook og Instagram. Har dere en strategi rundt, eller er det bare naturlig?
– Vi prøver egentlig bare å publisere fine ting der. Ting som folk vil være interesserte i. Elizabeth har en blogg nå, sankles.com, hvor hun skriver om det hun brenner for, også er hun en veldig flink skribent i tillegg. Jeg liker også Instagram veldig godt. Men igjen, vi prøver å unngå og være sånn “åh, vi skal få folk til å elske musikken vår nå”, det er bare en fin greie hvor man kan se på ting liksom.

Det beste med deres bruk av sosiale medier må være at dere aldri presser musikken deres på følgerene, men at den er mer personlig.
– Vi gjør det da litt, for vi retweeter litt ting om oss og sånt. I forrige uke lanserte vi vår nye musikkvideo, og da vi filmet dusj-scenen, måtte jeg stå i dusjen der i 2 timer. Og da vi satte på varmt vann ble det masse dugg på linsen til kameraet, så vi måtte ha på kaldt vann. Det var helt forferdelig, og føltes som den lengste dagen noensinne, men det ble veldig bra da!

Intervjuet ble avsluttet med en runde enten eller.

Morrissey eller Noel Gallagher?
– Det… er en vanskelig en. Jeg synes Noel Gallagher virker som en grei person, og jeg liker musikken hans, men jeg tror at hvis jeg skulle sitte ned og høre på et av albumene deres, så ville jeg lyttet på Morrissey, mens jeg hengte sammen med Noel Gallagher. Det må ha vært den beste kombinasjonen tror jeg.

Japan eller England?
– Vel, Japan er et fantastisk sted å besøke, og England er et fint sted å bo, men jeg tror også at Japan er et fint sted å bo og at England er et fantastisk sted å besøke. Men siden jeg ikke snakker japansk, vil jeg bo… hvis jeg kunne flytte hvor som helst, til.. Mexico eller noe? Eller Norge kanskje. Folk snakker jo veldig god engelsk der.

Dubstep eller country?
– Jeg er fristet til å se begge og lytte til Avicii. Jeg har hørt en del på countryrock, og annen klein country, men jeg har ærligh talt ikke hørt på noe “ekte” country, som f. eks. Hank Williams, og jeg har aldri hørt på noe ordenlig dubstep. Noen ganger setter jeg på Skrillex og lytter på de første ti sekundene, og tenker “det er kult, men…”. Skrillex er åpenbart en talentfull person, og jeg liker at han gjør noe som aldri har blitt gjort før. Jeg ville lyttet til dubstep i det ene øret mitt og country i det andre.

Små eller store festivaler?
– Små festivaler, hver gang. Vel, min idé av en liten festival er en på størrelse med Hove og Pstereo.

Hund eller katt?
– Øøøøøh, jeg liker… begge er bra… denne er vanskelig å velge mellom. Det blir som “epler og appelsiner?”. Jeg liker hunder og jeg liker katter, og jeg liker de for forskjellige grunner. Jeg hadde en katt da jeg var liten, så kanskje en hund nå for å se forskjellene.

Batman eller Superman?
– Batman. Jeg synes ikke det er noe spesielt om Superman. Han har det for enkelt, det er liksom ingen utfordring. Også finner jeg ikke Superman veldig realistisk, men jeg finner ikke Batman realistisk eller, men universet til Batman har en realistisk substans, mens universet til Superman ikke gir noe mening i det hele tatt, så da går jeg for Batman.

Te eller kaffe?
– Kaffe. For smakens skyld. Den har en mer spennende smak.

The Office UK eller The Office US?
– Hvis du spurte meg for et år siden, så ville jeg sagt Office US fordi hver gang jeg prøvde å se Office UK fant jeg det så ubehagelig å se på at jeg måtte stoppe å se. Men endelig fikk Elizabeth og jeg sett Office UK tidligere dette året på Netflix og jeg ble virkelig bergtatt. The Office US er et kult og morsomt program, menThe Office UK er liksom et fantastisk stykke kunst, så… The Office UK.

Quentin Tarantino eller Wes Anderson.
– Her sier jeg Wes Anderson for øyeblikket. Jeg gleder meg veldig til The Grand Budapest Hotel. Jeg har ikke noe bevis for å støtte dette opp, men de er begge flinke, bare at Wes er litt bedre. Jeg liker at Wes alltid lager den samme type filmen om og om igjen, som egentlig Quentin Tarantino også gjør… Kanskje de burde lage en film sammen? Quentin kunne vært i en av Wes Andersons filmer, siden han også er en ok skuespiller.

– Marit Johansen og Martin Andresen